Sætrang historie
Under jorda på Sætrang hviler hemmeligheter fra jernalderen. Og i april 1940 ble bakkene rundt gården åsted for noen av de hardeste kampene på norsk jord under andre verdenskrig. Dette er historien om et sted med røtter dypere enn de fleste aner.
Her må det inn noe mer om historien til gården!!!
- Sætrang – et sted med røtter tilbake til jernalderen
- Kongegrav fra folkevandringstiden – år 375
- Et av Norges hardeste slag i april 1940
- Historien lever videre på gården i dag
Sætrangfunnet - et spektakulært rikt gravfunn fra jernalderen
I 1834 ble én av de tre store gravhaugene på Sætrang på Ringerike solgt som fyllmasse. Det noen trodde var bare jord og stein, viste seg å være noe helt annet – en av de rikeste gravene fra norsk jernalder noensinne.
Sætrangfunnet regnes som et spektakulært rikt gravfunn fra folkevandringstiden, datert til rundt år 375 – altså eldre jernalder. Graven var en dobbeltgrav i et tømmerkammer, og gjenstandene som ble funnet vitner om mennesker med makt, rikdom og kontakter langt utenfor Norges grenser.
Belteutstyret i graven kan skyldes påvirkning fra skikken hos den romerske keiserens livgarde – blant romerne var bruken av juveler forbeholdt keiserens familie. At slikt utstyr ble funnet her på Ringerike forteller oss at de som bodde på Sætrang hadde forbindelser til Romerriket og den germanske eliten i Europa. Gjenstandene oppbevares i dag ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Tre ting du bør vite
En dobbeltgrav
To personer ble gravlagt sammen i et tømmerkammer – et sjeldent og spektakulært gravfunn fra folkevandringstiden rundt år 375.
Romersk påvirkning
Gjenstandene i graven viser kontakter med Romerriket og den germanske eliten i Europa – et vitnesbyrd om Sætrangs betydning i jernalderen.
På Kulturhistorisk museum
Funnene fra Sætrang oppbevares i dag ved Kulturhistorisk museum i Oslo og er dokumentert i publikasjonsserien Norske Oldfunn.
Da krigen kom til Sætrang – april 1940
Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940, ble Haugsbygd og områdene rundt Sætrang raskt ett av de hardeste kampstedene i Sør-Norge. Norske styrker samlet seg ved Jevnaker og Haugsbygd for å stoppe den tyske fremrykningen.
Ved Klekken stanset norske styrker tyskerne 15. april, men dagen etter satte tyskerne inn panservogner, og motstanden ble nedkjempet med store tap på begge sider. I alt 44 gårder og 133 bygninger ble ødelagt.
Kampene i Haugsbygd 15.–16. april 1940 er blant de hendelsene som kostet flest nordmenn livet under kampene i april 1940 – 18 norske soldater falt, i tillegg til sivile. Sætrang gård lå midt i dette krigslandskapet. Jorda vi dyrker i dag bærer på minnet om dem som forsvarte landet sitt her.
15.–16. april 1940
De hardeste kampene i Haugsbygd fant sted over to dager – norske soldater ytet kraftig motstand mot tyske panservogner.
44 gårder ødelagt
Kampen kostet området dyrt – 133 bygninger brant ned. Sætrang lå midt i krigslandskapet.
Aldri glemt
Kampene ved Sætrang og Klekken er en del av lokalhistorien som fortjener å huskes – av dem som bor her og som besøker oss.
Opplev historien på nært hold
Sætrang som arena for historieformidling
Sætrang er ikke bare et sted der historien har skjedd – det er et sted der den fortsatt lever. Vi ønsker å invitere historieinteresserte, pensjonister, skoleklasser og andre nysgjerrige til å oppleve denne historien på nært hold. Vi planlegger foredrag, omvisninger og arrangementer der Sætrangfunnet og kampene i Haugsbygd 1940 blir levende fortalt – midt på den gården der det faktisk skjedde.
Vi samarbeider med historielag, museer, skoler og reiselivsaktører. Ta kontakt for å høre mer om mulighetene.
